Mittwoch, 18. Januar 2017

Gruppe 47 på tur: Jörg Magenaus "Princeton 66"



Intet årsstudium i tysk uten å ha hørt om Gruppe 47. Den legendariske forfattergruppa – uten medlemslister, uten faste møtetider, uten protokoller og uten mandat – preget tysk litteratur fra 1947 til slutten av 60-tallet, da tida var gått fra både formen og også nok fra en del av medlemmene. Men uten Gruppe 47 hadde tysk litteratur(historie) sett annerledes ut.

Ferden går til USA
I 1966 blir Gruppe 47, anført av primus motor Hans Werner Richter, forfatteren som er mer kjent for å ha holdt i trådene i Gruppe 47 enn for egne verk, invitert til å legge en av sine møter til Princeton i USA. Etter lange diskusjoner om det er riktig eller galt å reise til USA midt under Vietnamkrigen, bestemmer Richter seg for å følge invitasjonen og sender ut invitasjoner til de han ville ha med seg (man kunne ikke melde seg på et Gruppe-47-arrangement, men måtte pent vente til invitasjonen fra Richter kom i posten). Han forsøker også å få med flere DDR-forfattere, som får amerikanske visum, men som likevel blir nektet utreise av DDR. Men selv om DDR-forfatterne må bli hjemme, er det over åtti som følger Richters invitasjon over there. For andre gang i Gruppe 47 sin historie legges et møte til utlandet, for første (og siste gang) til en annen verdensdel. 


Enzensberger, Fried, Grass, Handke og Weiss. Og noen få kvinner.
Og forfatterne legger ut på en lang reise. Noen med båt, andre med fly. Og fordi en flyulykke ville ha utradert så å si hele den tyske etterkrigslitteraturen (med unntak av blant annet Heinrich Böll og Martin Walser, som bestemmer seg for å bli hjemme), blir man enige om  – akkurat som kongelige – å reise med ulike flyselskaper. 

Til slutt, i april 1966, innfinner seg rundt åtti forfattere, litteraturkritikere, germanister og forleggere i Princeton. Blant forfatterne er Jürgen Becker, Peter Bichsel, Peter O. Chotjewitz, Hans Magnus Enzensberger, Erich Fried, Gerd Fuchs, Günter Grass, Peter Handke (som er med for første gang og som bryter gruppereglene om ikke å diskutere noe annet enn den enkelte tekst), Siegfried Lenz, Reinhard Lettau, Helga M. Novak, Peter Weiss og Gabriele Wohmann. F. C. Delius (som senere blir forfatter), Siegfried Unseld og Klaus Wagenbach er med som forleggere, blant germanistene litteraturanmelderne finner vi blant annet Walter Höllerer, Hans Mayer og Marcel Reich-Ranicki.

Den elektriske stol
Gruppe 47 levde av høytlesning. Én etter én måtte forfatterne ta plass i det som ble kalt den elektriske stol, lese høyt fra eget verk uten innledende kommentarer. Deretter fulgte diskusjonen, som var høylytt, kritisk og intet for sarte sjeler. Forfatteren som satt på den elektriske stol fikk ikke lov til å forsvare seg eller delta i diskusjonen. På enkelte møter ble Gruppe 47 sin pris delt ut, til blant annet Günter Eich, Heinrich Böll, Ilse Aichinger, Ingeborg Bachmann, Martin Walser, Günter Grass og Johannes Bobrowski. Mennene var i stort flertall, det gjaldt både som deltakerne og prisvinnerne. Offentligheten fikk ikke tilgang til møtene, alt foregikk i lukket rom; det var nødvendig for å få den riktige kritiske og kreative atmosfæren, mener Richter.

"Die lange, lange Nachkriegszeit ist zu Ende gegangen"
Året etter reisen til Princeton møttes Gruppe 47 en siste gang, denne gangen i Tyskland. Da, i 1967, begynte en ny generasjon å sette dagsorden. "'Die lange, lange Nachkriegszeit ist zu Ende gegangen', schrieb Richter Ende 1966 an Hildesheimer, womit er nicht Vietnam, sondern Deutschland meinte. 'Wahrscheinlich auch die Zeit der Gruppe 47. Genau weiß man es nicht, aber was weiß man schon.' […] Eine Epoche ging zu Ende, und die nächste hatte noch nicht begonnen." Samlingen i Pulvermühle ble den siste, og Gruppe 47 gikk inn i (litteratur)historien.

En lærerik lesefornøyelse
Jörg Magenaus beretning om Gruppe 47 i Princeton er kunnskaps- og lærerik, underholdende og humoristisk. Portrettene av forfatterne, deriblant den unge Peter Handke, "Mädchenjunge mit gewagtem Pfeffer-und-Salz-Jacket über kariertem Hemd", er treffende karakteristikker. Magenau trekker linjer, tegner opp konstellasjoner, kombinerer tilbakeblikk og frampek. Hans ofte ironiske blikk på forfatterne, f.eks. på Fried, Grass og Handke, gjør dem levende og tar dem ned fra sokkelen. Samtidig viser han også det tragiske hos f.eks. Peter Weiss, den hjemløse migranten, som heller ikke klarte å føle seg helt hjemme blant sine forfatterkolleger.

"Gescheit und verdammt gut geschrieben"
".. es ist lange her, dass mir die Lektüre eines Buches so viel Vergnügen bereitete. Es ist gescheit und verdammt gut geschrieben. Und tröstlich, vor allem zum Schluss, wo steht: 'Es ist gar nicht zu ermessen, wie viel Veränderungskraft in der Literatur steckt.'", uttalte forfatteren Alex Capus etter endt lektyre.

Jörg Magenau: Princeton 66. Die abenteuerliche Reise der Gruppe 47 (Klett-Cotta 2015)

Montag, 9. Januar 2017

Når noen tar kontroll over livet ditt. Thomas Feibels ungdomsbok "Ich weiß alles über dich"


223. Nachricht von anonym: neuer lover? not not not nice
Bestevenninnene Nina og Paula er på en fest. Mens Paula er i storform og klar til å slå ut håret, er Nina nedtrykt. For noen måneder siden gjorde hun det slutt med kjæresten Limo, og etter det har han plaget henne med uønskede telefonsamtaler, drøssevis av sms'er og gjennom å følge etter henne. Eks-kjæresten viste seg å bli en stalker. Politiet kunne ikke hjelpe henne fordi hun ikke kunne bevise at det var Limo som stod bak, og hennes eneste støtte var en frivillig hjelpetjeneste på nettet. Denne kvelden er første gang på lang tid hun er ute, og hun føler seg redd og usikker. Men på festen møter hun Ben, og noen timer klarer hun å legge redselen til side. Helt til hun plutselig ser Limo i folkemengden – og oppdager at sykkelen hennes har blitt ødelagt. Marerittet er i gang på nytt.


1539. Nachricht von anonym: du + ich. forever. DAS wäre echt nice
Vennskapet med Ben, som kanskje er mer enn et vennskap, blir en stor støtte for Nina når hverdagen hennes igjen blir ødelagt av en utrettelig stalker. På mobilen strømmer det inn anonyme, ondsinnede meldinger. Noen hacker kontoen hennes på et nettsted og legger ut avslørende bilder. Noen bestiller varer i hennes navn, fanger opp posten hennes og sender mailer som ser ut som om de er fra henne. Noen invaderer intimsfæren og tar systematisk kontrollen over hele hennes liv, helt til det punktet hvor det foreligger en politianmeldelse mot Nina. Fortvilet forsøker hun å konfrontere Limo, men han blånekter. Etter hvert vender også bestevennen Paula seg bort fra henne, og den eneste som tror på henne og som lover å hjelpe er Ben.

2012. Nachricht von anonym: dein neuer bh ist saugeil. passt zum slip. echt nice
Ich weiss alles über dich (120 sider) er en spennende og actionfylt ungdomsbok om et aktuelt tema. Elever i videregående skole vil kunne identifisere seg med personene, som er på deres alder, og med temaet, som blir behandlet på en voksen måte. Thomas Feibel tar leserne sine på alvor. Samtidig holdes spenningen oppe nær sagt fram til siste side, noe som gjør at lesemotivasjonen ikke daler. Boka inneholder mye dialog, har korte avsnitt og kapitler, og er skrevet i et enkelt og hverdagsnært språk. Det er mulig å kutte ut enkelte kapitler om man ønsker å redusere tekstomfanget. Forlaget tilbyr også undervisningsmaterialer. Boka er rimelig (5 Euro), noe som er en fordel dersom man skal bruke den i tyskundervisningen.

Les mer om boka på forlagets nettsider. Les mer om nettmobbing i ungdomsbøker på Tyskbokhylle.

Thomas Feibel: Ich weiß alles über dich (Carlsen 2016)

Freitag, 23. Dezember 2016

Samstag, 17. Dezember 2016

Romeo og Julia i DDR: Grit Poppes ungdomsbok "Schuld"



Deutschland, Sommer 1992
Grit Poppes ungdomsroman Schuld starter dramatisk med en jeg-forteller på flukt – fra seg selv, fra skyldfølelse, fra foreldrene. Hvor den unge kvinnen skal, hva hun flykter fra er foreløpig uklart, men navnet Jakob, som dukker opp helt mot slutten av den indre monologen, gir en antydning om en dramatisk forhistorie. Det kursiverte innledningskapitlet stopper abrupt, idet historien spoles tilbake til DDR 1988.

DDR, 1988
Jana har flyttet sammen med foreldrene sine til Berlin og strever med å finne seg til rette på den nye skolen. Hun har svært partitro foreldre, er "ein Bonzenkind", skoleflink – og ensom. Den eneste hun får kontakt med er klassekameraten Jakob. Foreldrene hans har søkt om utreisetillatelse og dermed mistet lærerstillingene sine. De livnærer seg av tilfeldige jobber mens de venter på svar på utreisesøknaden – og mens de overvåkes av Stasi. Familien sitter på pakkede kofferter, men aner verken hvor lenge de må vente eller om de noen gang får innvilget utreisetillatelsene sine. I mellomtiden står livet på vent.

Jana og Jakob
Jana og Jakob kommer fra helt ulike hjem. Mens han kommer fra en familie som nekter å innordne seg SED-regimet, er hun oppvokst med en klokkertro på at hun lever på den riktige siden av muren. Jana har aldri stilt noe spørsmålstegn ved DDR. Jo, hun vil helst unngå å ha på seg FDJ-skjorten på skolen, hun syns faget "Staatsbürgerkunde" er kjedelig, og er like lei av alle ideologiske fraser som skolekameratene, men hun stiller ikke noe spørsmålstegn ved verken foreldrenes eller statens autoritet.  Jakob derimot står fullt og helt bak foreldrenes utreisesøknad, beveger seg i opposisjonelle kretser og nekter å akseptere regimets undertrykkelsesmekanismer. De bryner seg på hverandres syn på verden, men det er Jana som etter hvert må sette spørsmålstegn ved sine egne oppfatninger og – ikke minst – ved sine foreldres. 

  
Romeo og Julia i DDR
Mellom Jana og Jakob oppstår etter hvert mer enn vennskap. De vet at deres tid sammen kan være tilmålt: Dersom Jakobs familie får lov til å forlate DDR, vil de høyst sannsynlig aldri få se hverandre igjen. Jana, som blir forvirret både av den gryende forelskelsen og de politiske holdningene som Jakob representerer, opponerer for første gang mot foreldrene sine, som svarer med å stramme inn kontrollen. Likevel lykkes det henne å tilbringe mer og mer tid sammen med Jakob og hans venner, som vanker i opposisjonelle kretser i Berlin. Grit Poppe tegner autentisk opp det kritiske ungdomsmiljøet, blant annet det frirommet som kirken gir dem.

DDRs usminkede skyggeside
Mens Jakob er i ferd med å planlegge en politisk demonstrasjon, blir han plutselig fanget opp av myndighetene. Han ender opp først i fengsel, senere i en av DDRs mange beryktede "Erziehungsanstalten". Forholdene i anstalten, brutaliteten som vokterne møter de unge menneskene med, katastrofale hygieniske forhold, elendig mat, kulde og en permanent overvåkning skildres nådeløst. Jana blir igjen alene, fortvilet og forvirret, og oppsøker Jakobs venner for å få noen å snakke med. Dermed tilspisser konflikten hjemme seg ytterligere, og ikke minst faren tyr til sterke virkemidler for å forsøke å tvinge datteren inn på det han mener er rett kurs.

Og mens Jakob får smake DDRs "Erziehungsmaßnahmen" i ungdomsfengsel, og mens Jana fjerner seg mer og mer fra foreldrene begynner mandagsdemonstrasjonene i DDR, først i Leipzig, senere i hele landet. 


Det siste kapitlet tysk-tysk historie
Grit Poppe har skrevet en spennende ungdomsbok som forteller det siste kapitlet i den tysk-tyske historien for unge lesere. Hun beskriver en kvelende skolehverdag, hvordan de unge trekkes mellom opposisjon og opportunisme, og hvordan den politiske stemningen i landet etter hvert tvinger alle til å ta stilling. Forfatteren lykkes svært godt i å fange det politiske vannskillet i 1988/1989, ikke minst hvordan dette griper inn i livene til ungdommen.
"Grit Poppe ist dieser Zeitenwende im Roman "Schuld" unmittelbar auf den Spuren. Und ganz nah dran an den jungen Menschen, die gegen das Regime opponierten", skriver Sylvia Schwab i sin omtale "Szenen einer DDR-Jugend" i Deutschlandsfunk. 
En roman om å bli voksen
Samtidig er Schuld en utviklingsroman og en sosialisasjonshistorie. Det står respekt av Janas smertefulle frigjøring fra foreldrene og hennes kamp for å ta egne valg og bære konsekvensene. Og Jakobs mot og integritet, ikke minst da han står opp for de som er svakere enn ham selv i ungdomsfengselet, vitner om en rakrygget ung mann som setter det han tror på høyere enn seg selv. Jakob og Jana blir prøvet sterkere enn de fleste, og de består prøven.

Ta leseren på alvor
Også fortellerteknisk viser Grit Poppe at hun tar sine unge lesere på alvor. Mange henvisninger til litteratur (blant annet til George Orwells 1984, Jack London og naturligvis også Romeo-og-Julia-motivet) utgjør en kompleks subtekst som gir romanen dybde uten at det går på bekostning av spenningen. Det samme gjør romanens oppbygning med en kort rammehistorie som utspiller seg sommeren 1992 med lange tilbakeblikk til 1988 og 1989 samtidig med at tilbakeblikkene er skrevet ut fra Janas hhv. Jakobs perspektiv.
"Ein lesenswerter, spannender Roman für jugendliche Leser ab 16 Jahren, die schon über historisches Wissen zur DDR verfügen und die Zeitsprünge und Wechsel in der Erzählperspektive nachvollziehen können.  Das Buch ist auch für den Einsatz in der Schule zu empfehlen, da die Geschichte von Jana und Jakob authentisch wirkt und wichtige Einblicke in die Zeit des Mauerfalls liefert. Dies geschieht in literarisch innovativer Weise. Aufgrund dessen eignet sich der Roman sowohl zur Beförderung des historischen als auch des literarischen Lernens". Slik vurderer Kirsten Kumschlies romanen i sin gode og informative omtale av romanen på nettstedet kinderundjugendmedien.de.

Les mer om boka, inkludert et utdrag av teksten, på forfatterens hjemmeside. På nettstedet til Dressler Verlag fins det gratis undervisningsmateriale tilgjengelig, forlaget tilbyr også en temaside om "25 Jahre Mauerfall". 

Les mer om Grit Poppe på Tyskbokhylle.

Grit Poppe: Schuld (Dressler Verlag 2014)

Freitag, 9. Dezember 2016

Ett minutts stillhet. Siegfried Lenz' "Schweigeminute" har blitt film


Et evigvarende minutt
I 2008 skrev Siegfried Lenz novellen Schweigeminute. Rammefortellingen er enkel: den 18 år gamle skoleeleven Christian befinner seg i skolens aula hvor det er en minnemarkering over engelsklæreren Stella Petersen, som har dødd etter en båtulykke. Mens skolens rektor oppfordrer elevene og lærerne til ett minutts stillhet, gjenopplever Christian sitt hemmelige kjærlighetsforhold til Stella. Gjennom Christians minner får leserne innblikk i relasjon mellom lærer og elev: det første møtet, en båttur hvor de to ble overrasket av uvær og søkte skjul på en liten ubebodd øy hvor de for første gang hadde sex, senere møter, Christians kvaler i klasserommet når læreren behandlet ham strengere enn de andre elevene og ikke minst den unge guttens inderlige ønske om en framtid sammen med den kvinnen han har forelsket seg så bunnløst i.

http://www.moviepilot.de/movies/schweigeminute--2/images

Stella og steinfiskerens sønn
Nå har Lenz' Schweigeminute blitt fjernsynsfilm (ZDF), en tysk-dansk samproduksjon, i Thorsten Schmidts regi. Filmen viser oss et lite tettsted langs Ostseeküste hvor familien Petersen livnærer seg som såkalte Steinfischer. Stella (Julia Koschitz), som har bodd en periode i London, er et eksotisk innslag i det ellers trauste og konservative miljøet. Og den unge lærerinnen, som gjerne kler seg i miniskjørt og shorts, fascinerer hele den voksne mannlige befolkningen og utfordrer gjennom sitt utseende og sine holdninger forestillinger om hvordan kvinner skal være. Med sine moderne metoder, som blant annet innebærer å snakke engelsk i engelsktimene, vinner hun raskt elevenes respekt, men gjennom det ubetenksomme forholdet til en av elevene, Christian (Jonas Nay, kjent for norske seere blant annet fra fjernsynsserien Deutschland -83) setter hun samtidig sin egen autoritet på prøve.


http://www.moviepilot.de/movies/schweigeminute--2/images

Brytninger
Filmen gir et godt tidsbilde av den nordtyske provinsen på tidlig 60-tall, og viser brytningene mellom tradisjon og modernisering. Men filmens dirrende kjerne er forholdet mellom Christian og Stella, som varer en vakker sommer hvor de begge forsøker å stoppe tiden, ikke minst i sitt tilfluktssted på den mennesketomme lille øya utenfor kysten. Mens Stella skjønner at forholdet ikke kan vare og gjentatte ganger forsøker å dytte Christian bort, blir Stella Christians ledestjerne, skjebne og objekt for alle hans lengsler. Minnene om forholdet er gjennomsyret av begges kjærlighet til havet, som veves sammen med gamle legender og sagn, frampek og symbolikk, og som kjennetegner alle de vakre bildene i filmen.

http://www.moviepilot.de/movies/schweigeminute--2/images

Kjærlighetens utopi
På sensommeren reiser Stella på en båttur med gjester fra England. Christian blir sjalu igjen på land. Rett før seilbåten skal legge til land, skjer en ulykke og Stella blir kastet over bord. Hun dør kort tid etter av skadene. Christian er vitne til ulykken, men klarer ikke å redde henne. I løpet av det ene minutts stillhet i skolens aula, mens han gjenopplever det korte forholdet mellom dem, skjærer bildene av Stella som blir slått over bord seg gang på gang inn i minnene. Dermed vet vi fra første stund at historien ender på dramatisk vis – likevel lar vi oss mer enn gjerne dra inn i den skjøre, vakre, vonde kjærlighetshistorien, som er over nesten før den har begynt, og som etterlater en forestilling om en utopi: en kvinne, en mann, havet og en hvit strand på en forblåst kyst. 



Se traileren, og besøk filmens nettsted.

Les mer om Siegfried Lenz på Tyskbokhylle.

Schweigeminute (D, DK 2016)