Empfohlener Beitrag

Temaside for tyskspråklig samtidslitteratur i Store norske leksikon

Vil du oppdatere deg på tyskspråklig samtidslitteratur på en enkel måte? Store norske leksikon har nå lagd en temaside om tyskspråklig litte...

Samstag, 9. Dezember 2017

Alternativ jul. Erich Kästners ”Morgen, Kinder, wird’s nichts geben”



”Mein Heini! Morgen ist nun Advent, der erste, den wir nicht zusammen feiern. Wie wird es meinem Jungen gehen? Ich werde in Gedanken bei Dir sein. Und am Nachmittag um fünf, da wirst du auch einmal an Deine Mutter denken, nicht wahr? Ich stecke dann die Adventslichter an. Das dicke Rote kommt zuerst dran. Tante Marie und Johannes wollen am Abend zu mir kommen, damit ich nicht so allein bin. In diesem Jahre werde ich nach den Lichtern die Sonntage abzählen, bis mein Heinrich nach Hause kommt. Und dann ist Weihnachten. Darauf freut sich so sehr Dein Dich liebendes Muttchen” (Erster Advent im Internat)

I år har jeg valgt alternativ litterær adventskalender: en kort Erich Kästner-tekst daglig. I Kästner-antologien Morgen, Kinder, wird’s nichts geben!, har forlaget samlet ulike Kästner-tekster, både lyrikk og kortprosa, som alle – på en eller annen måte – handler om adventstid og jul. Selv om mange av tekstene beskriver førjulsglede, den ulidelige spenningen før gavene kan pakkes ut, god julemat og betydningen av juletradisjoner, kommer også julas skyggeside til uttrykk: barn som pakker ut gavene og samtidig observerer foreldrenes reaksjon, redd for å gjøre noe som kan utløse sinne eller krangel; barn som tilbringer en ensom adventssøndag på internatskole og lenger hjem; og barn som vet at familien er for fattig til at det kan bli noen julegaver. 


 


Alle som har lest Kästner, vet at teksten når som helst kan tippe over i det motsatte, gjennom ironi, satire eller politisk kritikk. Kästner leser man på tå hev. Som når han skriver om den gamle julesangen Morgen, Kinder, wirds was geben (også kjent under tittelen Weihnachtsfreude; her kan man høre sangen) til en bitter politisk satire:

Morgen, Kinder, wird’s nichts geben!
Morgen, Kinder, wird's nicht geben!
Nur wer hat, kriegt noch geschenkt.
Mutter schenkte euch das Leben.
Das genügt, wenn man's bedenkt.
Einmal kommt auch eure Zeit.
Morgen ist's noch nicht so weit
Doch ihr dürft nicht traurig werden.
Reiche haben Armut gern.
Gänsebraten macht Beschwerden.
Puppen sind nicht mehr modern.
Morgen kommt der Weihnachtsmann.
Allerdings nur nebenan.
[…]

Andre tekster bærer preg av 20- og 30-tallets økonomiske krise og skremmende politiske utvikling. I diktet Brief an den Weihnachtsmann er det ikke ønsker om harde pakker som er temaet, men en fortvilet bønn til julenissen om å ordne opp i den politiske utviklingen:

Lieber, guter Weihnachtsmann,
weißt du nicht, wie’s um uns steht?
Schau dir mal den Globus an.
Da hat einer dran gedreht.

[…]

In den Straßen knallen Schüsse.
Irgendwer hat uns verhext.
Lass den Christbaum und die Nüsse
diesmal, wo der Pfeffer wächst.

Auch um Lichter wär es schade.
Hat man es dir nicht erzäht?
Und bring keine Schokolade,
weil uns ganz was andres fehlt.

[…]

Und nach München lenk die Schritte,
wo der Hitler wohnen soll.
Hau dem Guten, bitte, bitte,
den Germanenhintern voll.

Komm und zeige dich erbötig
und verhau sie, dass es raucht!
Denn sie haben’s bitter nötig.
Und sie hätten’s längst gebraucht.

Komm, erlös uns von der Plage,
Weil ein Mensch das gar nicht kann.
Ach, das wären Feiertage,
lieber, guter Weihnachtsmann!

I min adventskalender er det i år altså en Kästner-tekst hver dag. Noen dager klassisk førjulsstemning, noen dager humoristiske skisser – og noen dager blir julestemningen sittende fast i halsen. Hver dag slår det meg hvor aktuell Kästner er. Og at ett av mine nyttårsforsett for 2018 skal være å lese mer Erich Kästner. 
Liebe Mutter! […] Ich habe am Sonntag um fünf auch an Dich gedacht. Ich habe gedacht: Jetzt zündet sie das rote Licht an. Und ich habe im Geiste so richtig gesehen, wie Du das machst. Hat es wieder Wachsflecke auf dem Tischtuch gegeben? (Erster Advent im Internat).

Erich Kästner: Morgen, Kinder, wird’s nichts geben! Mehr oder weniger Weihnachtliches (dtv 2015)

Freitag, 1. Dezember 2017

Månedens forfatter: Ödön von Horváth

Sommeren 1938 var den østerrikske forfattateren og dramatikeren Ödön von Horváth på flukt fra nasjonalsosialistene. Han ankom Paris, blant annet for å diskutere en amerikansk filmatisering av en av sine stykker. I den franske hovedstaden var det et kraftig uvær. Og da han krysset Champs-Élysées, brakk en diger gren av et tre, og Horváth ble drept.


Ödön von Horváth var en av det 20. århundrets mest innovative dramatikere. Les mer om ham i Store norske leksikon.

Montag, 20. November 2017

Werther reloaded: Goethes Werther i New York (Franziska Walther)


Franziska Walther, født i Weimar i 1980, ble kjent med Goethes Werther som gymnasiast: ”Enge Freunde wurden wir damals nicht, unsere Beziehung war eine eher kurze und oberflächliche”. 15 år og et kunststudium senere kommer hun over teksten igjen. ”Ich entdeckte neue Facetten im Text, die mir jetzt so viel spannender erschienen als zu Teenangerzeiten”. Resultatet er en graphic novel som både inneholder hennes Werther-versjon og Goethes original, ei bok som også gir leseren mulighet til å oppdage teksten på nytt.

Bildet er hentet fra https://kunstanstifter.de/buecher/werther-reloaded

Franziska Walther flytter Werther til vår tid og til New York, hvor den unge mannen – ”Art-Direktor, 28 Jahre, geboren in Franfurt seit drei Jahren in New York City” – står på Brooklyn Bridge, skuer utover og drømmer mens han hører på musikk i hodetelefoner. Han er på jakt etter kjærligheten, som han forgjeves håper å finne via app. Men ikke en gang sosiale medier klarer å fylle tomrommet han føler inne i seg. Den første tredjedelen av boka består kun av tegninger, hvor blant annet henvisninger til sosiale medier, skilt og reklame antyder hva som foregår inne i hovedpersonen.  Først når tegningene viser oss en ung mann som blir stadig mer ensom og tom, monteres Werthers brev inn i bildene: Korte utdrag, Goethes tekst, svært effektfullt lagt inn i ekspressive tegninger som visuelt viser Werthers økende fortvilelse.

Bildet er hentet fra https://kunstanstifter.de/buecher/werther-reloaded

Etter siste bilde følger Goethes tekst – fullstendig og i originalversjon – trykt på rosa papir, som et tilbud til den som etter å ha fulgt Werthers indre reise gjennom New York ønsker å gå tilbake til originalen.
 
Bildet er hentet fra https://kunstanstifter.de/buecher/werther-reloaded

Det moderne billedspråket, som blant annet bygger inn elementer fra sosiale medier og reklame, forteller en historie som står på egne ben. Men det er først i møtet mellom Werther in New York City og Werthers brev anno 1774 at historien får dybde. ”’Werther reloaded’ ist keine Nacherzählung, sondern nutzt den literarischen Text lediglich als Referenz. Der Reiz liegt im Dialog beider vorliegender Werke,” slik karakteriserer kunstneren sitt eget verk. Franziska Walthers egenrådige visuelle lesning av Goethes tekst er både en innfallsport til Goethes verk for de som skal gi seg i kast med Die Leiden des jungen Werther for første gang og en invitasjon til å se Werther med nye øyne for de som allerede kjenner brevromanen. Ulrich Plenzdorfs Edgar Wibeau in Die neuen Leiden des jungen W. hadde ganske sikkert likt den.

Franziska Walther: Werther reloaded (Kunstanstifter 2016)

Freitag, 10. November 2017

En verdenskjent klassiker og en glemt forfatter: Felix Salten og "Bambi"


Alle kjenner Bambi og vennene hans, men få er klar over at den mannen som skapte den sjarmerende rådyrkalven ikke var en amerikaner ved navn Walt Disney, men den østerrikske forfatteren Felix Salten. Da filmen Bambi begynte sin seiersgang over kinolerretene i 1942, levde Salten i eksil og livnærte seg av å skrive dyrefortellinger for barn. Hans økonomiske gevinst av Bambis eventyrlige suksess var minimal.


Budapest – Wien – Zürich
Siegmund Salzmann ble født i en jødisk-liberal familie i Budapest i 1869. Da han var skolegutt, flyttet familien – som mange andre – til Wien, til hovedstaden i Donau-monarkiet, hvor han under pseudonymet Felix Salten senere kom til å spille en viktig rolle i metropolens kulturliv. Som journalist og forfatter tilhørte Salten de berømte „kafélitteratene“ i Wien. Han tilbrakte mye av sin tid på møtestedet Café Griensteidl, men også i avisredaksjoner og ikke minst i teatrene, han var en høyt anerkjent teaterkritiker. I motsetning til forfattervennene Arthur Schnitzler, Richard Beer-Hofmann og Hugo von Hofmannsthal, profilerte Salten seg først og fremst som ekstremt produktiv kulturjournalist. Spesielt i perioden etter 1914 var Salten en av de desidert mest innflytelsesrike kulturpersonlighetene i Wien. I tillegg var han en flittig dreiebokforfatter, en dyktig essayist (bl.a. Das österreichische Antlitz og Wurstelprater fra 1910 hhv. 1911), han skrev libretti og oversatte. Saltens skjønnlitterære produksjon, som omfatter fortellinger, noen kortere romaner og enaktere, er i dag så å si glemt. Den teksten som fortsatt er et begrep i Østerrike og som fortsatt er – rikt illustrert – i handelen, er paradoksalt nok en tekst som Felix Salten aldri offentlig bekjente seg til, men tittelen forklarer hvorfor denne ikke har gått i glemmeboken: Josefine Mutzenbacher. Roman einer Wiener Dirne von ihr selbst erzählt (1906). Det han skulle bli mest kjent for, var imidlertid dyrefortellingene, f.eks. Fünfzehn Hasen (1929), Florian. Das Pferd des Kaisers (1933) og Perris Abenteuer (1938). Høydepunktet i hans forfatterkarriere var uten tvil Bambi (1923), dyrefortellingen som skulle bli verdensberømt gjennom Disney-konsernets tegnefilmversjon.

I 1938, etter „Anschluss“, forlot Salten Wien. Fordi hans datter var sveitsisk gift lyktes han – i motsetning til mange andre emigranter  – å få oppholdstillatelse i Sveits. Oppholdstillatelse var imidlertid ikke det samme som arbeidstillatelse. Som emigrant fikk Salten ikke lov til lenger å arbeide som journalist; men han fortsatte med å skrive, i første rekke som forfatter av dyrefortellinger, hovedsakelig for et ungt lesepublikum. I 1940 kom oppfølgeren til Bambi: Bambis Kinder, ett år senere Renni, der Retter. Das Leben eines Kriegshundes og i 1945 Djibi. Das Kätzchen. Salten døde i Zürich i oktober 1945. 


Bambi: en liten rådyrkalv erobrer verden
Bambi blir født en vakker vårdag i en idyllisk skog. Den lille rådyrkalven lærer fort at skogen ikke bare er en trygg tumleplass, men et sted hvor det lurer mange farer, ikke minst „Han“: jegeren.  Trygt ledet av morens kjærlige, men bestemte oppdragelse og faste prinsipper om hva små rådyrkalver skal eller ikke skal, erobrer Bambi skogen. Han lærer å finne mat, han leker med andre rådyrkalver på en vakker slette, han er høflig både mot harepuser og sommerfugler, beundrer vakre blomster og er stum av angstfylt ærefrykt når han for første gang ser de store og meget mandige rådyrbukkene. Bambis barndom er – trass i farlige episoder – en skildring av en trygg oppvekst under morens vaktsomme blikk.

Bambis første møte med voksenverdenen er når moren, drevet av parringsinstinkter, forlater han for en stund og han må klare seg alene. Et møte med en majestetisk og myndig rådyrbukk gir Bambi en rollemodell og forbereder han på voksentilværelsen. Og en dag er det plutselig annerledes enn tidligere å leke med rådyrjenta Faline: han blir sjalu på de andre unge rådyrbukkene og slåss for å få Faline for seg selv. Kort sagt: Bambi kommer i puberteten, og livet forandrer seg. Morens død markerer det endelige bruddet med barndommens sorgløse tid. Bambi blir voksen. Etter hvert trekker han seg mer og mer tilbake fra de andre, også fra Faline, og søker mot „den gamle“, en gammel og vis rådyrbukk (det antydes at denne bukken kanskje er Bambis far) som forbereder Bambi på å overta denne rollen senere.  



Barnebok eller voksenbok?
Er Bambi egentlig en barnebok? Dyrefortellinger spiller en viktig rolle i klassisk barnelitteratur. Og dersom en leser romanen som en barndoms- og oppvekstskildring, føyer den seg inn i barnebøker som formidler humanistiske oppdragelsesidealer. Men Bambi inneholder også en del aspekter som vanligvis ikke var å finne i den tids barnelitteratur: seksualitet (riktignok diskré skildret „rådyrseksualitet“, og i første rekke noe som voksne lesere oppdager, men like fullt et tabutema) og brutale beskrivelser av dyrs dødskamp. Skildringene av hvordan flere dyr blir skutt og dør er uvanlig krasse.

Om det ikke lar seg finne noe enkelt svar på om Bambi er ei barnebok eller ikke, er spørsmålet etter den opprinnelige målgruppa ikke enklere å besvare. Den første utgava (Paul Zsolnay Verlag i Wien) var ikke illustrert; verken omslag eller vaskeseddel tyder på at det var barn som var hovedmålgruppa. Etter hvert som boka kom i nye utgaver, ble den imidlertid mer og mer tilrettelagt for barn gjennom illustrasjoner og omslag. Etter at boka var forsvunnet fra markedet i mange år, kom det i 2003 ut ei ny Bambi-utgave, denne gang på Fischer Verlag. I motsetning til andre evergreens i barnelitteraturen, f.eks. Johanna Spyris Heidi eller A. A. Milnes Winnie the Pooh, som stadig kommer ut i nye utgaver og til dels meget frie adapsjoner, har det vært få tekstutgaver av Bambi, det har heller ikke oppstått en flora av korte adapsjoner. Fischers nyutgave består av uavkortet tekst (men i ny rettskrivning), sågar originalforordet av John Galsworthy er med. Illustrasjonene er de klassiske pennetegningene til Hans Bertle. Slik presenterer forlaget teksten som en klassiker.

En allegori?
I ettertid kan en leser som kjenner til europeisk historie fra tidlig 30-tall til 1945, og som kanskje også kjenner Saltens biografi, bli fristet til å lese Bambi som en allegori over nasjonalsosialistenes herredømme, ringeakt for humanistiske idealer, vold og maktmisbruk.

Noen episoder i romanen kan støtte opp under en slik lesning. Bambis rådyrvenn Gogo, som etter å ha blitt skadeskutt blir tatt med hjem til menneskene og blir pleid der til han er frisk igjen, er ikke lenger redd for de tobente når han kommer tilbake til skogen. Hans naivitet og tillit til at de som en gang var snille mot han, ikke kommer til å gjøre han noe vondt, betaler han til slutt for med livet. En annen scene som gjør sterkt inntrykk, er dødskampen til en rev, som har blitt skadebitt av en jakthund. Reven, døende, ber hunden om i det minste å få dø i verdighet. Hunden bare glefser tilbake. Reven kaller han en forreder: „En gang var vi brødre“, sier reven, og beskylder hunden for å ha forrådet slektskapet ved å la seg domestisere og misbruke som drapsmaskin. Og „Han“, jegeren som med jevne mellomrom dukker opp i skogen, skildres som en nærmest allmektig trussel som truer livet i skogen. I hvilken grad Salten skrev Bambi som en allegori over det som senere skulle skje i Europa, lar seg imidlertid vanskelig belegge og forblir en spekulasjon. Men det vi uten tvil kan lese ut av teksten, er Saltens sterke humanistiske engasjement. Romanen er videre en poetisk naturskildring som viser hvor sårbar naturen er, –  og Saltens detaljerte beskrivelse av flora og fauna betar den dag i dag også voksne lesere.

Walt Disney: Bambi nach Felix Salten
Allerede i 1936 overdro Salten og Paul Szolnay Verlag filmrettighetene til Sidney Franklin, som i sin tur, ett år senere, solgte dem til Walt Disney. Hva Salten fikk økonomisk av det tegnefilmeventyret som Disneys adapsjon av Bambi skulle bli, lar seg vanskelig rekonstruere, annet enn at verken Salten eller hans arvinger ble rike på det som skulle vise seg å bli en av filmverdenens aller største eventyr.

Disneys Bambi ble lagd mellom 1936 og 1942 som en av de få Disney-produksjonene i dette tidsrommet som ikke var propagandafilm. Og aldri før hadde Disney-konsernet gjort så grundig forarbeide til en tegnefilm. Omfattende rechercher i Maine overførte Saltens europeiske skog til Nord-Amerika. Anatomiske studier av dyrekroppen dannet basis for animasjonene. Dialogen ble drastisk kortet ned og omfatter i filmen ca 1/10 av tekstversjonen. Og paradoksalt nok er den mest kjente sekvensen av Bambi-filmen en episode som ikke fins i Saltens bok: Bambi på isen. Arbeidet med Bambi skulle vise seg å bli grunnleggende for utviklingen av den senere såkalte Disney-estetikken.

Filmen fikk premiere i London i 1942. Etter en heller tung oppstart skulle filmen bli en av de største suksessene for Disney noen sinne. Fortsatt er Bambi blant de 50 mest populære og inntektsbringende kinofilmene. I nyere tid har DVD-versjonen – sammen med utallige Bambi-produkter – bidratt til at det, mer enn 80 år etter at Saltens Bambi kom ut, er umulig å vokse opp i Europa eller Nord-Amerika uten på en eller annen måte å bli kjent med Bambi og vennene hans. Og våren 2006 skal vi bli kjent med enda mer av Bambis verden; da kommer Disneys filmversjon av Felix Saltens bind to om Bambi: Bambis Kinder eller som den heter på dagens internasjonale filmspråk: Bambi II.

Norsk resepsjon
Bambi, men også andre av Saltens dyrefortellinger, som f.eks. fortellingene om ekornet Perri og om de femten harene, er oversatt til mange språk, deriblant norsk. André Bjerke gjendiktet Bambi for Eide forlag i 1949; Halldis Moren Vesaas ga romanen nynorsk språkdrakt for Det norske Samlaget (i serien Mine beste bøker) i 1966, nytt opplag kom i 1981. Tiden forlag har gitt ut noen kortversjoner, både av Bambi kombinert med Disney-illustrasjoner og også av historien om Perri og vennene hans. Men – som i andre land – har den norske Bambi-resepsjonen utviklet seg til å bli nærmest utelukkende basert på Disney-konsernets tegnefilm hvor høydepunktet er den emblematiske scenen med Bambi og Lille Trampe på isen, som riktignok mangler enhver litterær forankring, men som for norske og svenske TV-tittere er startsignalet til tradisjonell julefeiring.

Publisert i  Språk og språkundervisning, h. 1, 2006, s. 38-41.