Mittwoch, 30. November 2016

Lotte redder jula: Dagmar Geislers "Das Weihnachtswunder von Schneeberg"



"Es weihnachtet sehr" – også i den lille byen Schneeberg. Snøen laver ned, og Lotte gleder seg til jul. Hun savner riktignok venninnen Fritzi, som har flyttet, og sender henne daglige mailer for å fortelle hva som skjer i hjembyen, men likevel er det mye spennende å se fram til: lære åttetall på skøyter, leke i snøen og ikke minst julaften, som hun skal feire sammen med lillebror, storebror og moren. I år skal jula bli perfekt, tenker Lotte, som allerede har julegaveideene klare da hun griper fatt i sparegrisen for å slakte den til jul. Men sparegrisen viser seg å være helt tom. Mistanken retter seg mot storebror Felix, som bedyrer sin uskyld. Og da etter hvert den ene etter den andre i Schneeberg går til politiet for å melde at alle kontantene de oppbevarte hjemme er borte, begynner en snikende uhygge å spre seg i den lille byen.

Mens Schneeberg'erne skuler på naboen og hverandre, laver snøen fortsatt ned. En fargeglad VW-buss kravler seg møysommelig opp bakkene til Schneeberg, helt til den kjører seg fast i ei snøfonn – og bak dem raser et tre over veien. Ut kravler sjåføren Nick og hunden Ruppi, som innstiller seg på at de ikke kommer videre før over jul.

  
Da Nick og Ruppi leter etter et sted å bo i Schneeberg, møter de en by som riktignok er malerisk nedsnødd, men istedenfor julestemning er folk sure, sinte og redde. For det har vist seg ikke bare er alle kontantene forsvunnet, men også alle bankkonti tomme. Og det er ikke bare Schneeberg som er tom for penger, men hele landet. Dette er langt mer alvorlig enn en innbruddstyv, og regjeringen sitter i daglige møter for å finne løsninger på den uforklarlige. Rett før jul har alle pengene forsvunnet. Hvordan skal man da klare å få stelt i stand til jul? Kjøpe gaver? Julemiddag? Bake julekaker? Få tak i juletre? Lage julemarked?

Lotte og vennene hennes, som har gledet seg til jul i flere måneder, er fortvilet, men nekter å gi opp. Da Lotte får en idé av bestemoren sin, som forteller henne om naturalhusholdning og byttehandel i gamle dager, stikker barna hodene sammen og begynner å planlegge hvordan det likevel kan bli jul i Schneeberg. "Stück für Stück zeichnet Dagmar Geisler nach, wie die Ausnahmesituation und die Tatkraft der Kinder die Einwohner in Schneeberg langsam verändert; wie die Menschen aufeinander zugehen, Kompromisse schließen und alte Feindschaften begraben. Gleichgesinnte finden zueinander und treiben eigene Projekte an, die ihnen am Herzen liegen. Nicht nur Freundschaften entstehen so erst nach vielen Jahren des Nebeneinanderherlebens, auch Liebesbeziehungen", skriver Stefanie Eckmann-Schmechta i sin anmeldelse for kinderbuch-couch.de.

Dagmar Geislers Das Weihnachtswunder von Schneeberg er en spennende julefortelling hvor forfatteren setter søkelyset på hvordan jula har blitt stadig mer kommersiell. "Das Gedankenexperiment, das Geisler hier anschlägt, ist zudem ein wunderbares Beispiel, das Weihnachten einen tieferen Sinn hat, als ausschließlich Geld auszugeben und die Geschäfte leer zu kaufen: Gemeinschaftliches Miteinander, Aufeinanderzugehen und freundschaftlicher Umgang miteinander machen Weihnachten zu einem wahren Fest der Nächstenliebe – jenseits von Kommerz und Konsum", skriver Sabine Planka i sin omtale på kinderundjugendmedien.de. Boka, fargerikt, humoristisk og nostalgisk illustrert av forfatteren selv, oser av julestemning.

Les mer om Dagmar GeislerTyskbokhylle. Les også om andre advents- og førjulsbøker.

Dagmar Geisler: Das Weihnachtswunder von Schneeberg (dtv junior 2013)

Sonntag, 20. November 2016

Politikk ruster, kjærlighet ruster ikke. Filmen "Das Wochenende"


Helg på landet
Jens Kessler (Sebastian Koch), et tidligere medlem av Rote Armee Fraktion (RAF) blir løslatt etter 18 år i fengsel. Søsteren Tina (Barbara Auer) henter ham fra fengselet, og de kjører til hennes landsted for å tilbringe Jens' første helg i frihet i fredelige omgivelser. Uten å spørre har Tina invitert "alte Weggefährten", som hun uttrykker det, for å feire at Jens nå er fri. Jens er skeptisk og har liten lyst til å møte noen som helst, men føler at han ikke har noe reelt valg og føyer seg etter søsteren.


Rote Armee Fraktion kaster lange skytter
En etter en kommer de gamle vennene fram til Tinas landsted, en gammel og delvis forfallen herskapelig villa et eller annet sted utenfor Berlin. Langsomt går det opp for tilskueren at det ikke er snakk om ukompliserte vennskap som binder disse menneskene sammen. Inga (Katja Riemann), som kommer sammen med sin mann Ulrich (Tobias Moretti), hadde et forhold til Jens Kessler da han ble fengslet. Også Henner (Sylvester Groth) og Jens har kjent hverandre lenge: De var begge tilknyttet RAF. Mens Henner hoppet av og senere har livnært som forfatter ved å fortelle om sine opplevelser, valgte Jens å gå veien konsekvent videre, en vei som innebar både voldsbruk og drap og som resulterte i 18 år i fengsel.

Politikk og gammel kjærlighet
Konfliktnivået stiger nærmest fra time til time. Jens, som fortsatt står fast på sitt ideologiske ståsted og som forsvarer de valg han en gang tok, har ett ønske: Han vil vite hvem som i sin tid ringte politiet og fortalte hvor han oppholdt seg. "Wer hat uns verraten?", er spørsmålet han gang på gang stiller både Henner og Inga. Samtidig er de følelsesmessige spenningene mellom Jens, Inga og Ulrich påtakelige. Og da både datteren til Inga og Ulrich, Doro, dukker uventet opp – sammen med sin halvbror, Gregor, sønnen til Inga og Jens, blir helgen på landstedet alt annet enn fredelig. Den politiske diskusjonen overskygges snart av et komplekst familiedrama.


Katja Riemann, Sebstian Koch, Tobias Moretti og Sylvester Groth
Historien er basert på Bernhard Schlinks fortelling Das Wochenende (2008). Regissør Nina Grosse har tonet ned den politiske konflikten – noe som mange anmeldere kritiserte – og isteden lagt hovedvekten på de emosjonelle dilemmaene personene står overfor. Og det er her filmens spenning ligger, ikke minst i skikkelsen Inga som trekkes mellom fortid og nåtid, – og som til slutt stiller seg spørsmålet om hun i det hele tatt har tatt noen valg i livet, eller om alt bare har vært et resultat av andres krav og ønsker. 
"Jens Kessler ist keine besonders spannende Figur, aber Inga ist es: die einzig wirklich rätselhafte Person im ganzen Kreis, die erst im Lauf des Films zu sich selbst zu finden scheint, während alle anderen im Stillstand verharren. Katja Riemann spielt diese Frau wie eine unruhige Katze, die alle Unannehmlichkeiten zu umschleichen versucht und trotzdem immer bereit zum Angriff ist. Es ist, als ob etwas in ihr brodelt, und man weiß nie, ob sie das Ventil zu öffnen oder für immer zu verschließen versucht", skrev Daniel Sander i sin omtale i Der Spiegel da filmen hadde kinopremiere.
Katja Riemann, Sebstian Koch, Tobias Moretti og Sylvester Groth – fire gode grunner for å se  filmen.

Les mer om RAF på Tyskbokhylle: Den siste RAF-fangen i Tyskland løslatt, Natürlich kann geschossen werden, I skyggen av Baader-Meinhof.

 
Das Wochenende (D 2013)

Donnerstag, 10. November 2016

Flaks, fantasi og fanteri: Jakob Heins roman "Kaltes Wasser"


Med fantasi som våpen
Friedrich Bender blir født ved en feiltakelse. Foreldrene – faren er professor i marxisme-leninisme, moren har en betrodd stilling i en "volkseigner" sjokoladefabrikk – hadde egentlig bestemt seg for ikke å få flere barn enn datteren de hadde, men likevel ser lille Friedrich dagens lys 7. oktober, "am Tag der Republik", 1971.

Friedrich Bender vokser opp i DDR, hvor hele tilværelsen er gjennomregulert og som nettopp derfor gir lille Friedrichs fantasi vinger. Og hans første forsøk på å overliste den kjedelige hverdagen gjennom overmodig fantasi lykkes over all forventning: Irritert over at storesøster Pia alltid får foreldrenes oppmerksomhet begynner han skryte på seg bragder, som f.eks. at han kan svømme. Foreldrene tar gutten med i svømmehallen og tenker at han på bassengkanten kommer til å tilstå at han har løyet. Men Friedrich hopper friskt uti det kalde vannet – og klarer faktisk å svømme. Og romanens tittel, Kaltes Wasser, viser dermed til en skjellsettende opplevelse for vår unge helt: Man må bare tørre å hoppe ut i det kalde vannet, stole på fantasi og pågangsmot, og dermed åpner det seg alltid nye muligheter.


Hell i spill, uhell i kjærlighet
Jakob Heins roman er episodisk og lettbent. Vi følger hovedpersonen fra fødselen i 1971 til midt på 90-tallet. Barnehage, skole, studium og første forsøk på å tjene penger – ved hjelp av flaks, fantasi, fanteri, fandenivoldsk humor og frekkhetens nådegave kommer Friedrich Bender seg videre i livet. Bortsett fra i kjærligheten. Ordtaket "hell i spill, uhell i kjærlighet" viser seg å slå til.

"Ein Westler im Herzen"
I kjølvannet av murens fall lykkes det ham å tjene gode penger på svart pengeveksling mellom DDR-mark og DM. Pengene investerer han senere i en gammel buss som han og en kamerat gjør om til ei kneipe i bydelen Prenzlauer Berg. Han jukser seg gjennom studietida, får en godt betalt jobb som assistent i et forsikringsfirma basert på friskt utsmykkede historier om eget studium og familiehistorie, grunnlegger et ekteskapsformidlingsfirma under et falsk navn med et "von" i – og får dermed gode kontakter i Berlins adelskretser. Alt går bra – helt til internett kommer til byen, og en av hans tidligere klienter kommer på idéen om å google ham. Nå er det ikke det at han har seilt under falsk navn som først og fremst sjokkerer Hasso von Hunolstein, som har vært Friedrichs adgangskort til Vest-Berlins dekadente overklasse, nei, det er det at Friedrich Bender er "ein Ostler". Overlevelseskunstneren Friedrich tyr til gamle kunster og forsøker å forklare at ja, riktignok er han født i Halle an der Saale og oppvokst i Berlin, Hauptstadt der DDR, men i hjertet er han "ein Westler", egentlig føler han at han er fra Westkappeln bei Osnabrück, og mer vest kan det egentlig ikke bli?   
"Vor einigen Jahren hatte ich mein Coming-out als Westler. Eines Tages habe ich mir die Ostler angesehen und habe festgestellt: Ich bin schon lange nicht so wie die. Ich bin gar kein Ostler. […] Ich wollte nichts mehr mit den Typen zu tun haben, die so taten, als hätten sie Ostrock gemocht und die Stasi wäre nicht so schlimm gewesen und die Menschen hätten damals noch zusammengehalten. Ich habe mich da einfach nicht mehr wiedergefunden. Und langsam, nach und nach ist mir klar geworden, dass ich Westler bin."
En Berliner i Stockholm
Hasso von Hunolstein kan tilgi mye, både falsk navn og skitne triks for å tjene penger, men at "ein Ostler" utgir seg for å være "ein Westler": Der går – bokstavelig talt – grensen – eller muren. Konfrontert med harde fakta bestemmer Friedrich seg for å forlate Berlin og flytte til Stockholm, hvor stemningen på metroen en mandag morgen er omtrent som i en "Gefangenentransport auf einer düsteren Mission ins Unglück. […] Nur nicht auffallen, nur nichts falsch machen", men hvor han i det minste slipper å være "ein Ostler" og ikke lenger må forholde seg til øst og/eller vest: 
"wo ich ganz einfach ein Berliner war, im Zweifelsfall Deutscher, ganz bestimmt aber kein Ostler. Außerdem fühlte ich mich ziemlich heimisch, denn in Schweden erinnerte mich vieles an Ostdeutschland, das Land meiner Jugend." 
En svindler- og skøyerroman
Jakob Hein (født i 1971, forøvrig sønnen til forfatteren Christoph Hein) har skrevet en lettlest og morsomt "Schelmenroman", en svindler- og skøyerroman. 
"Man stelle sich vor, der sinnreiche Junker Don Quijote ritte furchtlos durch die letzten Monate der DDR und die kurze Raubritterzeit der neuen Bundesländer. Oder der listige Überlebenskünstler Melchior Sternfels von Fuchshaim aus dem Simplicissimus erlebte seine Abenteuer im aufbrechenden Ost-Berlin. Jakob Hein ist ein köstliches Bubenstück gelungen, ein Roman, bei dem man allein im Zimmer laut lacht", skriver NDR i sin rosende omtale. 
En kjærlighetserklæring til Berlin
Kaltes Wasser knytter an til "Schelmenroman", den pikareske romanen, en sjanger med prominente forbildere som f.eks. Thomas Manns Bekenntnisse des Hochstaplers Felix Krull (1954), Günter Grass' Die Blechtrommel (1959) og Heinrich Bölls Ansichten eines Clowns (1963), samtidig som det er en Wende-Roman og en kjærlighetserklæring til Berlin.
"Jakob Hein hat einen großartigen Roman geschrieben, der das Schmerzhafte, das Tiefe, das Tiefsitzende in den deutschen Entwicklungen leicht vermittelt", mener kulturradioen RBB. 
Her kan man høre forfatteren lese et utdrag av romanen. 



Jakob Hein: Kaltes Wasser (Galiani Berlin 2016)

Dienstag, 1. November 2016

Månedens forfatter: Arthur Schnitzler



Arthur Schnitzler, født i 1862 i en jødisk familie i Wien, utdannet lege og psykiater, omgangsvenn med Sigmund Freud og en av de mest betydningsfulle tyskspråklige forfatterne i tiden rundt 1900. Oppføringene av hans dramatikk skrev teaterhistorie, og han hører fortsatt til blant de mest oppførte på tyskspråklige scener. Også som prosaforfatter skrev Schnitzler litteraturhistorie: Han var den første i tyskspråklig litteratur som brukte stilmiddelet indre monolog. 




Les mer om forfatteren i Store norske leksikon.

Montag, 24. Oktober 2016

Ernst Lossa, 13 år: "Nebel im August"


Ernst Lossa, 13 år
I 1942 kommer trettenåringen Ernst Lossa til en institusjon for barn med fysiske og psykiske lidelser. Ernst er frisk og oppvakt, men han og faren hans er såkalte Jenische, altså omreisende, og dermed hører han til en uønsket minoriteten i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Faren vil gjerne hente sønnen sin ut fra institusjonen, men fordi han som omreisende ikke har de nødvendige papirene, må gutten bli. Selv om Ernst savner faren og drømmer om at de to sammen skal reise til Amerika, slår han seg mer eller mindre til ro, får noen venner og begynner å hjelpe til, blant annet med å mate og leke med de yngre barna. 

Filmen viser hverdagen på institusjonen: sovesaler, arbeid ute på jordene, fattigslige måltider ved lange trebord, vennskap og krangling, lengsel og savn – og den lille kirkegården med enkle kors på utsiden av muren. 


Barna ser gang på gang bussene komme og hente noen av de andre ved hjemme, og de som må bli med bussene, kommer aldri mer tilbake. Men en dag kommer nye instruksjoner fra Berlin, og man begynner å se etter nye og mer effektive måter å kvitte seg med de uønskede pasientene på. Det skal finnes lokale løsninger, er ordren fra Berlin. Og staben styrkes med den unge sykepleieren søster Edith Kiefer.

Bringebærsaft
Selv om Ernst ikke er noe glad i å lese og skrive, er han ansvarsbevisst og modig. Og han følger godt med på hva som foregår rundt ham. Etter hvert blir han mistenksom. Det er påfallende mange barn som dør uten at han kan forstå at de virkelig skulle være så syke, og han legger merke til et mønster: De barna som får bringebærsaft av søster Edith, overlever ikke natten. Ikke bare Ernst blir mistenksom, det gjør også foreldreløse Nandl som lider av epilepsi, og søster Sophia, som ender opp med å konfrontere anstaltledelsen med sine mistanker. Da Ernst og Nandl til slutt innser at de ikke klarer å gjøre noe for å redde de andre barna, forstår de at den eneste muligheten de har for å overleve er å rømme. Og de begynner å planlegge hvordan de kan komme seg unna.

Et kort liv
Filmen tar for seg en av de store nasjonalsosialistiske forbrytelsene, nemlig den såkalte "Aktion Gnadentod" eller eutanasi-prosjektet ("sog. wilde Euthanasie") som ble satt i gang for å utrydde mennesker med psykiske lidelser. Både barn og voksne ble ofre for dette. Nebel im August retter søkelyset mot drapene på barn og unge, og viser at det slett ikke bare var psykisk eller fysisk syke som ble tatt av dage på denne grusomme måten, men også friske barn som av ulike grunner var satt utenfor det nasjonalsosialistiske fellesskapet, som f.eks. Ernst Lossa som tilhørte en uønsket minoritet.


Bestemme over liv og død
Nebel im August gjør sterkt inntrykk, kanskje nettopp fordi filmen er lavmælt og antyder mer enn den viser. Jeg forventet meg i forkant kraftige scener med f.eks. mishandling og et hensynsløst personale ved institusjonen som var en villig brikke i dødsmaskineriet. Men filmen inneholder få brutale scener; døden kommer om natten, og den vises sjelden direkte.  Overlege Dr. Walter Veithausen (spilt av Sebastian Koch) gjør først et positivt inntrykk, det ser ut som om han virkelig vil hjelpe, og hans væremåte overfor barna er preget av empati. Men etter å ha lekt med en liten gutt på sovesalen går overlegen på kontoret for å bestemme hvilke barn som skal dø neste dag, og stryker med kraftig hånd ut navn etter navn på en maskinskrevet liste som ligger på skrivebordet.

Ernst Lossa: 1929-1944
Filmen bygger ikke bare på historisk korrekte hendelser, men også på personer som har levd. Den virkelige Ernst Lossa (1929-1944) var bare tretten år, da han ble drept med en giftinjeksjon. Institusjonen som skildres i filmen er basert på Heil- und Pflegeanstalt Kaufbeuren-Irsee; også overlege Dr. Veithausen og sykepleier Edith Kiefer er basert på virkelig personer. På bakgrunn av en roman med samme tittel, skrevet av Robert Domes, har regissør Kai Wessel skapt en film man ikke glemmer.

Ressurser
Se traileren på filmens hjemmeside. Denne ressurssiden tilbyr bakgrunnsmateriale og tips til hvordan filmen kan brukes i undervisninga, blant annet et "Filmheft" som kan lastes ned gratis som pdf. På denne siden presenteres blant annet den virkelige Ernst Lossa og boka som filmen er basert på.
 
Nebel im August (D, Ö 2016)